Verdensrommet

Betelgeuse er en rød superkjempe så stor at overflaten kunne strekke seg forbi Mars og svelge hver eneste steinplanet på veien, og formørkelsesepisoden i 2019-2020 fikk lysstyrken til å falle med mer enn to tredjedeler. Her er hva dataene faktisk viser.

Big Bang etterlot seg et svakt mikrobølgeglød over hele himmelen, og tiår med målinger viser at atomene vi er laget av, er et lite mindretall i universet.

Svarte hull ble tvilt på av Einstein selv, veddet mot av Stephen Hawking, og til slutt fotografert i 2019. Dette er de underligste bekreftede faktaene om universets enveisdører.

Mørk energi utgjør 68 % av universets totale masse-energi, men ble først oppdaget i 1998, gjennom lyset fra fjerne eksploderende stjerner.

Apollo 11 landet på Månen med 90 sekunders drivstoffmargin etter at navigasjonsdatamaskinen utløste uventede alarmer. Dette er de operative detaljene bak 1969-oppdraget som sjelden havner i høydepunktene.

NASAs Artemis-program har som mål å sende astronauter tilbake til Månen, men planen omfatter også en romstasjon som er designet for å fly ubemannet mesteparten av tiden, og en lander som først krever over et dusin drivstoff-oppskytinger.

Asteroider er langt merkeligere enn vanlig romskrot. Noen har sine egne måner, noen holdes sammen av nesten ingenting, og noen få har blitt besøkt, prøvetatt eller til og med landet på av romsonder.

Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter blir ofte sett for seg som en planet som aldri ble dannet. I virkeligheten er det for det meste tomt rom, med bare 3 % av Månens masse spredt over opptil 1,7 millioner asteroider.

Polarlys er eldre enn skrevet historie og merkeligere enn postkortbilder skulle tilsi - fra en lilla bedrager ved navn Steve til et lysshow på Jupiter som aldri slukner.

Stjernemønsteret de fleste kaller Karlsvogna, er egentlig ikke et stjernebilde, men en asterisme lånt fra Store Bjørn, og den kjente formen glir sakte over i en ny.

Ceres var det første objektet som ble funnet i asteroidebeltet, og ble først forvekslet med en ny planet. Det viste seg å være en liten, vannrik verden med sin egen kryovulkan og en forbigående atmosfære av vanndamp.

Andromedagalaksen er den nærmeste store galaksen til Melkeveien, først beskrevet i år 964 e.Kr., og den er på kollisjonskurs som vil smelte de to galaksene sammen om rundt 4,5 milliarder år.